Overgangsordninger

Regelverk om gammel ordning finner du på Helsedirektoratets nettsider.

Hvis man må eller ønsker å konvertere fra gammel til ny ordning, kan det være nyttig å kontakte ditt regionale ALIS og SamLIS rådgivingskontor.

ALIS og SamLIS kontorene har blitt gjort oppmerksom på tolkning av regelverk for samfunnsmedisin på gammel ordning:

"Tjeneste med et gjennomsnittlig innhold av samfunnsmedisinsk arbeid på ned til 40 % av full stilling kan godkjennes som fullt tellende. Det gjøres unntak for tjeneste organisert i særskilte samfunnsmedisinske nettverk eller liknende, der innhold av samfunnsmedisinsk arbeid kan være ned til 20 % av full stilling. Ved innhold av samfunnsmedisinsk arbeid under 40 % av full stilling blir krav til tjeneste forlenget tilsvarende reduksjonen."

Det vil ikke bli godkjent tjenestetid som samfunnsmedisiner i gammel ordning dersom legen har vært i stilling lavere enn 40 %. Har stillingsprosenten vært lavere må legen samtidig ha vært i et samfunnsmedisinsk nettverk (tolkes strengt) og kandidaten må ha dokumentert å ha vært aktiv i dette nettverket. Utover dette er det ikke mulig å få tellende tjenestetid på lavere stillingsprosenter.

Vi gjør oppmerksom på at selv om stillingsprosenten kan ha vært lavere enn 40 %, så er det størrelsen på arbeidet som teller. Er du i en lav stillingsprosent, så må du sammen med din leder, få vurdert om du kan ha hatt perioder med mer arbeid enn stillingsprosenten skulle tilsi. Dette må i så fall dokumenteres i et tjenestebevis.

Både påbegynt og fullført annen spesialitet kan gi tellende tjeneste i samfunnsmedisin med inntil tre år og tre måneder, inkludert LIS1.

Ekskludert LIS1 kan påbegynt og fullført annen spesialitet gi tellende tjeneste med inntil 1 år og 9 måneder. Dette gjelder uavhengig av om utdanningen er gjennomført i Norge eller i et annet land, og om hele spesialistutdanningen eller bare deler av den er gjennomført.

Ofte vil læringsmålene være overlappende mellom ulike spesialiteter, slik at noen av læringsmålene fra den ene spesialiteten kan være oppnådd i den andre. Oppnåelse av alle læringsmålene i den spesialiteten det søkes om vil da kunne gå raskere enn minimumstiden på seks og et halvt år.

Selv om man kan få en rabatt på inntil tre år og tre måneder i tjenestetid i ny spesialitet, må alle læringsmålene være oppnådd før man kan søke ny spesialitet.

Dersom legen har hatt tjeneste på deltid under utdanning skal utdanningstiden forkortes tilsvarende. Det vil si at man må jobbe lengre avhengig av størrelsen på deltidsstillingen.

Les mer om dette i kommentarene til spesialistforskriften § 31.

Hvordan konvertering gjøres når hele eller deler av spesialistutdanningen er gjennomført i andre land, dekkes primært av spesialistforskriften §§ 32 og 33:

§ 32. Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i et annet land
Deler av spesialistutdanningen kan gjennomføres i et annet land etter fullført grunnutdanning i medisin, i form av spesialistutdanning, praktisk tjeneste eller andre læringsaktiviteter.
Når det gjelder utdanningens første del og utdanningens tredje del i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan Helsedirektoratet etter søknad bekrefte at ett eller flere læringsmål skal anses som oppnådd.
Når det gjelder utdanningens andre og tredje del, med unntak for spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, er det en godkjent utdanningsvirksomhet som kan vurdere og dokumentere oppnåelse av ett eller flere læringsmål.

Se kommentarer til §32 for mer utfyllende informasjon.

§ 33. Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land
Lege med norsk autorisasjon og utenlandsk spesialistgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. helsepersonelloven § 52, har etter søknad rett til spesialistgodkjenning i henhold til avtalen.
Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra et annet EØS-land eller Sveits, behandles etter reglene i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Lege med norsk autorisasjon som har spesialistgodkjenning fra et land utenfor EØS eller Sveits, kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning. Søkeren kan få godkjenning dersom spesialistutdanningen anerkjennes som jevngod med den norske utdanningen for den aktuelle spesialiteten eller dersom søkeren godtgjør å ha den nødvendige kyndighet ved tilleggsutdanning eller yrkeserfaring i tillegg til spesialistutdanningen.
Dersom Helsedirektoratet fatter vedtak om at utdanningen ikke oppfyller vilkårene i tredje ledd andre punktum, skal søkeren om mulig underrettes om hvilke læringsmål som ikke anses oppnådd og gis mulighet til å søke på nytt dersom disse læringsmålene senere bekreftes oppnådd av godkjente utdanningsvirksomheter i Norge.

Se kommentarer til §33 for mer utfyllende informasjon.